Etter å ha sett Erik G gjøre isen utrygg medKTM'n på Semsvannet i Asker forrige Søndag, må jeg si jeg fikk lyst til å prøve selv.

Etter å ha sett svensken bedrive litt forsiktig føling med underlaget innledningsvis, utviklet det seg raskt til lange sladder og høye wheelies på blank is.
Det ser jo unektelig litt skummelt ut, men Erik lot til å ha god kontroll. Selv var jeg iført hockeyskøyter.
Å kjøpe piggdekk til TA'n min er uaktuelt i år, men Erik ringte meg forleden og fikk lurt meg med på en grytidlig morgenekskusjon på samme islagte vann i dag, Lørdag Kl 0800 *stønn*!

Grunnen til den tidlige starten var å unngå å irritere evt. turgåere.
Politiet kom og hilste på sist, men uten å anmerke noe som helst.

Kl 7.20 tittet jeg på gradestokken, konstaterte -12°C og kastet meg over mobiltelefonen for å prøve å stoppe den gærne svensken. For sent, fyren var dratt fra Bærum så det var bare å bite tenna sammen, legge dyna pent over de gjenværende familiemedlemmene og kle på seg. Jeg angret som en hund nå fordi jeg ikke sa nei til dette...

Semsvannet ligger kun 3 min fra meg og Erik var allerede fremme da jeg kom fullt MC-påkledd med topplue - i bil. Fyren så litt stiv og frossen ut, men gliset satt som vanlig løst. " Det var lite kaldt om henderna i dag" mumlet han forbausende uaffektert. Vi snakker tross alt om en kar som gjerne drar ut før solen står opp for å kjøre timevis i skogen i øsregn. Isen var minst like tjukk som sist - en 40-70 cm og det var bitende kaldt i lufta, men for en praktfull dag! Snøen lå denne dagen som et tynt teppe over isen og bidro til å dempe lyden fra KTM'en. Erik kjørte først noen runder for å teste grepet og siden var det sladd og moro. Motoren ble ikke helt varm i kulda og det ble sant og si ikke vi heller. Så fikk jeg prøve da. På med vottene til Erik, tjukke, stive og store, men likevel mer tillitvekkende enn mine puslete "gå-bort-hansker". Sjokket kom først da jeg skulle "hive" benet over sadelen - detta var itj no' Transalp nei. Nytt forsøk; tok godt tak i høyre ben med høyre arm, hoppet lett på venstra og fikk manøvrert lemmet over salen ..*puh*. Langt ned ja. Nærmere en meter salhøyde krever sin mann.

Etter litt fomling med å få motoren til å gå godt på tomgang bar det av sted. Som å kjøre på vei jo, bare litt mer "flytende". Ut i lang sving og økende gasspådrag. Dette var sannelig uvant! Litt rusten både her og der etter noen måneder på kun fire hjul og i tillegg en KTM som kjennes vesentlig annerledes enn min kultiverte Transalp. Tjohei, der kom bakparten forsiktig ut i en liten sladd, men det går da fryktelig fort! Sakner farten og gjentar øvelsen i lavere gir. Morsomt! Man burde benyttet slike dager til å trene kjøreferdigheter, det er helt sikkert!
Vi holder på en times tid og bytter litt på å kjøre. Jeg hadde med en termos og i "pausen" stod vi i -10 stive og så på solen stige opp over trærne og gi oss et snev av varme. Dette mens vi drakk rykende varm sjokolade, ekte sådann og hørte hakkespetten starte morgenskiftet borti lia. Helt praktfullt!
Neste vinter blir det nok piggdekk på Transalpen og mer iskjøring på meg. Med fler enn én MC går det jo også an å sette opp noen kjegler og kjøre litt israce en tidlig morgen også. Kanskje du blir med en tur?

-Tom C.